Hva er det med meg og fiske? Etter et utall fisketurer, har jeg så smått begynt å innse at uansett hvor mye penger jeg bruker på utstyr, uansett hvor mange tips jeg leser, uansett hvor tålmodig jeg er – jeg suger i å fange fisk!

Etter å ha tilbringt helgen i et av Norges mest populære fiskevann, Skjerja, må jeg medgi at jeg er en smule oppgitt. TK og meg selv, reiste oppover tidlig fredag morgen for endelig å få ørret over en kilo. Vannet har jo, visstnok, en snittvekt på rundt 1,2kg eller no sånn så nå skulle vi endelig lande «storørreten»…… For de som kjenner meg, og vet om alle mine tidligere fisketurer er det vel neppe noe sjokk at fasiten etter 2 timers stangfiske langs land, 6 timers stangfiske fra båt, og 6 timers kombinert stangfiske og «Oter» (som forøvrig nesten blir som å fiske med not) viste 1 fisk til meg på 100gram og 1 fisk til TK på 100gram. Jeg tipper at det var den samme dumme fisken som beit på kroken vår to ganger. Det var noe rart med den fisken, han virket liksom ikke helt med. Altså seriøst,- 14 timers effektivt fiske i et godt vann, burde for guds skyld gi mer en 2 yngel. Legg til 5 timers kjøring hver vei, og 1 times gange hver vei så er det kanskje ikke rart jeg er litt oppgitt. Jeg synes jeg fortjener bedre.

Det er gøy å få fisk, og det er gøy å være på tur. Det er ikke så gøy å aldri få fisk. Det er ikke så lenge siden vi to var på Hardangervidda og fisket. Min fasit etter samme antall timer nedlagt: 0.

Jeg ser meg i speilet i dag, og jeg ser i alle fall ingen god fisker. Alle tusenlappene jeg har lagt ned i utstyr og all tid jeg har lest og ordnet med dette, bortkastet. Rett og slett bortkastet. Jeg kunne sittet på en strand i Thailand en uke med kost og losji, og fortsatt hatt både penger og tid igjen til andre ting. Så mye tid og penger er kastet bort på dette opp gjennom årene. Jeg har i alle fall forstått at uansett hvor mye penger som legges ned i fiskeditt og fiskedatt så hjelper det ikke, fisken biter når den vil… Eller når andre fisker.

Men når så skal sies, det er vel først og fremst turen i seg selv som gjør det artig. Jeg prøver i alle fall å si det til meg etter hver dårlige tur. Jeg merker at jeg er litt mindre overbevist hver gang.

Kommentarer?