Jaja, to måneder siden siste blogginnlegg. Tror kanskje ikke jeg er den fødte blogger likevel. Pr dags dato har det vært ca 450 treff, hvor rundt 130 er unike treff. Ikke akkuratt google.com ennå, men det tar jo tid å bygge opp et merkenavn….. Må si jeg lo litt da jeg så statistikken over hva folk hadde søkt på for å komme inn på denne bloggen,- noen av de mest bruke søkeord var damebleier, OB og Libresse. Det var ikke helt det jeg så for meg når jeg startet denne bloggen. Men,men.

Så hva har skjedd siden sist? Vi har hatt sommerferie, og som i fjor så har det stort sett vært bløtt og kaldt. Global oppvarming meg i ræva! Vi har 8 måneder med kjipt vær og temperaturer ned mot -25, og når endelig sommeren i Norge kommer, så hva får vi – jo ennå mer kjipt vær. Det er stort sett høst og vinter hele året.  Ikke får jeg med meg Elisabeth til å flytte utenlands heller, det har jeg innsett, etter 5 års mas. Bare et år i varmen er alt jeg ber om, men nei.

Da blir det vel vinterhage i steden da får vi håpe. En stor isolert sak, så vi kan sitte inne ute og se på den flotte hagen vår full av mose og løvetann. Med tanke på været som sikkert bare blir værre og værre, så er vel kanskje en vinterhage fornuftig. Jeg ser likevel for meg at når man først sitter der og ser ut på en hage som trenger en ekstrem oppussning, så går det nok ikke lange stunden før man er lei. Så blir det store prosjekter i hagen. Det er vel litt sånn vi lever. Vi kjøper inn masse ting som skal gjøre hverdagen enklere og bedre. Alt stæsjet fører jo bare med seg mer jobb og reparasjoner, frustrasjon og svette. Nei, jeg skulle heller ligget under en palme i Thailand og levd livets glade dager. Jeg kunne solgt frukt på stranda eller falske dvd’er eller noe sånn. Jeg tror faktisk at de som lever slik, ofte har det like bra som oss materialistiske i vesten.

Et gammelt kinesisk ordtak sier:: «Man skal eie maks. 7 ting. Hvis man eier mer enn dette er det tingene som eier deg, og ikke du som eier tingene.» Smarte folk disse kineserne. Jeg tror nok at hvis jeg er ærlig så ville mine 7 valg vært hus, bil, hytte, båt, masse penger, stor tv og et gigantisk skoskap til fruens sko. Likevel noen ganger så ønsker jeg meg et mindre materialistisk liv. Nyte de små ting, høres jo litt flott ut, men det er kanskje får sent når man har fått smaken på vestens «gode liv».

Et annet bra kinesisk ordtak om lykke sier: «Om du vil være lykkelig en time, så drikk deg full.» Jeg tror jeg begynner med det, så får jeg heller vurdere det med de 7 tingene senere.

Kommentarer?

Årets tredje offisielle sommerdag, og for en flott dag! Likevel så er det ikke sol og sommer, som er temaet for dagens lille blogg post. Noe langt langt viktigere står fore:

Kun 6 timer igjen, til avreise til guttas store årlige høydepunkt – guttetur! Dette er de 4 dagene i året vi kan bevise for oss selv, og resten av verden at mennesket og apene er rimelig like og kan leve i harmoni. Vi går nesten alltid på to ben, og med en ganske tydelig tale frem til rundt lunsjtider, hvorav apen i oss tar over. Ustø gange og forvrengt tale preger det meste av ettermiddag og kveld.

Vi reiser i år til Edinburgh, på den femte offisielle guttetur. Tidligere år har vi hatt fuktige utflukter til Vinstra/Sjoa, Dublin, Budapest og Praha. I år som tidligere er vi mange, og dette er en av de store gledene med turene våre. Nesten alle er med hver gang, og i år er vi 11 stk.

For å sikre at ikke vi går glipp av noe morro, og at vi kommer inn i riktig modus til turen, møtes vi i dag et par timer før taxien går til Gardermoen. Noen øl i varmen på verandaen, etterfulgt av en 2 timers taxi tur med champagne, må jo bare bli bra. Dette kan umulig gå galt!

Jeg har begynt å lure litt. Hva er poenget med å skrive en blogg, som ingen andre vet om? Jeg mener, kaste bort time etter time med å skrive noe som ingen andre noen gang vil lese. Jeg tenkte faktisk på det rett etter jeg hadde postet forrige innlegg, da fikk jeg nemlig se nedi det ene hjørnet at jeg kunne dele innleggene mine på Facebook, Twitter, Nettby og Rss bare med et enkelt tastetrykk. Jeg tok meg selv i å trykke på linken der det stod Facebook. Det er jo lov å se.

Gleden var kortvarig da jeg fikk beskjed om at jeg måtte å logge meg inn, for å kunne dele med mine venner. Ikke kan jeg logge meg inn i boka, og i tillegg er jeg rimelig sikker på at jeg ikke har noen «venner» der inne heller. Ingenting skal liksom være lettvint,- et trykk og del med dine venner…..tull. Jaja jeg har iallefall fortalt Elisabeth, søstra mi og svoger om bloggen min, så det er sikkert tre stykk som vil lese den. Iallefall når jeg sier fra at jeg har skrevet en nytt innlegg jeg vil de skal lese.

Så var det innlegget da: De siste to dagene har gått med til å grave et hull i sanden. Det har vært forferdelig kjedelig. Spesielt kjipt er det å vite at jo lenger ned du graver jo mer sliten blir du, og den eneste «premien» du får er at det blir ennå høyere å løfta opp bøtta når den skal tømmes. I mitt tilfelle så kom i tillegg premien i form av bløt sand. Det vil si, den ble bløt når jeg kom langt ned, for der var det visst grunnvann, så ikke bare måtte jeg løfte bøtta høyere opp, men jeg fikk også gleden av å løfte bløt sand. Jeg prøvde å se på det som god trening, men etter x-antall timer og sår rygg, så var det ikke så mye motivasjon igjen. Bløt sand er tungt, og hullet ble ganske mye mindre enn planlagt.

Da hadde jeg min egen blogg. Kjekt å ha….. Da er det bare å vente på at den fylles opp.