Hva er det med meg og fiske? Etter et utall fisketurer, har jeg så smått begynt å innse at uansett hvor mye penger jeg bruker på utstyr, uansett hvor mange tips jeg leser, uansett hvor tålmodig jeg er – jeg suger i å fange fisk!

Etter å ha tilbringt helgen i et av Norges mest populære fiskevann, Skjerja, må jeg medgi at jeg er en smule oppgitt. TK og meg selv, reiste oppover tidlig fredag morgen for endelig å få ørret over en kilo. Vannet har jo, visstnok, en snittvekt på rundt 1,2kg eller no sånn så nå skulle vi endelig lande «storørreten»…… For de som kjenner meg, og vet om alle mine tidligere fisketurer er det vel neppe noe sjokk at fasiten etter 2 timers stangfiske langs land, 6 timers stangfiske fra båt, og 6 timers kombinert stangfiske og «Oter» (som forøvrig nesten blir som å fiske med not) viste 1 fisk til meg på 100gram og 1 fisk til TK på 100gram. Jeg tipper at det var den samme dumme fisken som beit på kroken vår to ganger. Det var noe rart med den fisken, han virket liksom ikke helt med. Altså seriøst,- 14 timers effektivt fiske i et godt vann, burde for guds skyld gi mer en 2 yngel. Legg til 5 timers kjøring hver vei, og 1 times gange hver vei så er det kanskje ikke rart jeg er litt oppgitt. Jeg synes jeg fortjener bedre.

Det er gøy å få fisk, og det er gøy å være på tur. Det er ikke så gøy å aldri få fisk. Det er ikke så lenge siden vi to var på Hardangervidda og fisket. Min fasit etter samme antall timer nedlagt: 0.

Jeg ser meg i speilet i dag, og jeg ser i alle fall ingen god fisker. Alle tusenlappene jeg har lagt ned i utstyr og all tid jeg har lest og ordnet med dette, bortkastet. Rett og slett bortkastet. Jeg kunne sittet på en strand i Thailand en uke med kost og losji, og fortsatt hatt både penger og tid igjen til andre ting. Så mye tid og penger er kastet bort på dette opp gjennom årene. Jeg har i alle fall forstått at uansett hvor mye penger som legges ned i fiskeditt og fiskedatt så hjelper det ikke, fisken biter når den vil… Eller når andre fisker.

Men når så skal sies, det er vel først og fremst turen i seg selv som gjør det artig. Jeg prøver i alle fall å si det til meg etter hver dårlige tur. Jeg merker at jeg er litt mindre overbevist hver gang.

Kommentarer?

Jaja, to måneder siden siste blogginnlegg. Tror kanskje ikke jeg er den fødte blogger likevel. Pr dags dato har det vært ca 450 treff, hvor rundt 130 er unike treff. Ikke akkuratt google.com ennå, men det tar jo tid å bygge opp et merkenavn….. Må si jeg lo litt da jeg så statistikken over hva folk hadde søkt på for å komme inn på denne bloggen,- noen av de mest bruke søkeord var damebleier, OB og Libresse. Det var ikke helt det jeg så for meg når jeg startet denne bloggen. Men,men.

Så hva har skjedd siden sist? Vi har hatt sommerferie, og som i fjor så har det stort sett vært bløtt og kaldt. Global oppvarming meg i ræva! Vi har 8 måneder med kjipt vær og temperaturer ned mot -25, og når endelig sommeren i Norge kommer, så hva får vi – jo ennå mer kjipt vær. Det er stort sett høst og vinter hele året.  Ikke får jeg med meg Elisabeth til å flytte utenlands heller, det har jeg innsett, etter 5 års mas. Bare et år i varmen er alt jeg ber om, men nei.

Da blir det vel vinterhage i steden da får vi håpe. En stor isolert sak, så vi kan sitte inne ute og se på den flotte hagen vår full av mose og løvetann. Med tanke på været som sikkert bare blir værre og værre, så er vel kanskje en vinterhage fornuftig. Jeg ser likevel for meg at når man først sitter der og ser ut på en hage som trenger en ekstrem oppussning, så går det nok ikke lange stunden før man er lei. Så blir det store prosjekter i hagen. Det er vel litt sånn vi lever. Vi kjøper inn masse ting som skal gjøre hverdagen enklere og bedre. Alt stæsjet fører jo bare med seg mer jobb og reparasjoner, frustrasjon og svette. Nei, jeg skulle heller ligget under en palme i Thailand og levd livets glade dager. Jeg kunne solgt frukt på stranda eller falske dvd’er eller noe sånn. Jeg tror faktisk at de som lever slik, ofte har det like bra som oss materialistiske i vesten.

Et gammelt kinesisk ordtak sier:: «Man skal eie maks. 7 ting. Hvis man eier mer enn dette er det tingene som eier deg, og ikke du som eier tingene.» Smarte folk disse kineserne. Jeg tror nok at hvis jeg er ærlig så ville mine 7 valg vært hus, bil, hytte, båt, masse penger, stor tv og et gigantisk skoskap til fruens sko. Likevel noen ganger så ønsker jeg meg et mindre materialistisk liv. Nyte de små ting, høres jo litt flott ut, men det er kanskje får sent når man har fått smaken på vestens «gode liv».

Et annet bra kinesisk ordtak om lykke sier: «Om du vil være lykkelig en time, så drikk deg full.» Jeg tror jeg begynner med det, så får jeg heller vurdere det med de 7 tingene senere.

Kommentarer?

Årets tredje offisielle sommerdag, og for en flott dag! Likevel så er det ikke sol og sommer, som er temaet for dagens lille blogg post. Noe langt langt viktigere står fore:

Kun 6 timer igjen, til avreise til guttas store årlige høydepunkt – guttetur! Dette er de 4 dagene i året vi kan bevise for oss selv, og resten av verden at mennesket og apene er rimelig like og kan leve i harmoni. Vi går nesten alltid på to ben, og med en ganske tydelig tale frem til rundt lunsjtider, hvorav apen i oss tar over. Ustø gange og forvrengt tale preger det meste av ettermiddag og kveld.

Vi reiser i år til Edinburgh, på den femte offisielle guttetur. Tidligere år har vi hatt fuktige utflukter til Vinstra/Sjoa, Dublin, Budapest og Praha. I år som tidligere er vi mange, og dette er en av de store gledene med turene våre. Nesten alle er med hver gang, og i år er vi 11 stk.

For å sikre at ikke vi går glipp av noe morro, og at vi kommer inn i riktig modus til turen, møtes vi i dag et par timer før taxien går til Gardermoen. Noen øl i varmen på verandaen, etterfulgt av en 2 timers taxi tur med champagne, må jo bare bli bra. Dette kan umulig gå galt!

Noe som opptar meg, er bleier og «stoppe-utstyr». Ikke barne bleier, men damebleier og propper. Egentlig er det ikke bleiene som opptar meg heller, men reklamen for disse produktene. Jeg synes det er skremmende hva noen bedrifter er villige til å betale for. Da tenker jeg spesielt på de forskjellige reklamefilmene som ruller over TV’n hver eneste dag. Altså jeg kan ikke med min beste viten, fatte hva slags syke syke folk som bestemmer hvordan reklamefilmene for disse produktene skal være.

Hvem bestemmer hva bedriftene som i Europa omsetter for rundt 35 milliarder, i slike produkter alene, skal sende ut av reklamefilmer til sine mulige kunder?! Noen må da ha ansvaret? Man skulle jo tro at store bedrifter som Johnson & Johnson (som blant annet markedsfører o.b) med sine 120.000 ansatte på verdensbasis, eller SCA (med bla. Libresse) iallefall har en person ansatt i en eller annen reklame stilling? Hvis all reklame og markedsføring er lagt ut til utenforstående firmaer, skulle man iallefall trodd at en av de som skal betale regningen for å få laget disse reklamefilmene ville sett etter hva de faktisk betaler for? Tro igjen….

I går var jeg så «heldig» å fikk se en av disse reklamefilmene. Denne gang handlet det om noe som ble omtalt som «nattlige lekkasje». Jeg tror iallefall det var det som var problemet til kvinnene i denne filmen. Ifølge filmen var «nattlige lekkasjer» et tilbakevendende problem hos mange kvinner, men nå var det endelig slutt på å måtte henge opp ned……. Der og da falt jeg litt ut.

Altså seriøst, hvor mange kvinner henger opp ned på natta, for å unngå at det renner ut ting? Jeg tør vedde ganske mye penger på at det ikke er mange? Nå er jeg riktignok en mann, og det er sikkert en masse jeg ikke vet om kvinnen, men å henge opp ned på natta – det er jeg ganske sikker på de ikke gjør. Jeg har iallefall aldri sett det. Vampyrkvinner kanskje,- men andre – neppe. Flaggermusene derimot henger opp ned. Som vi vet, så produserer flaggermusene Guano – altså dritt – og denne kommer ut selv når de henger opp ned. Det burde derfor være vitenskaplig bevist at å henge opp ned om natta, ikke hindrer ting som vil ut, å komme ut. Jeg vil gå så langt som å si at Guano og disse reklamefilmene er det samme, altså dritt. Forøvrig er også Guano en milliardindustri, men det er en helt annen sak.

Jo altså,- nå var det slutt på å måtte henge opp ned på natta, fordi det nå var lansert en ny tampong som tok seg av de nattlige lekkasjene. WTF? Hvordan klarer man å komme med en ide om å lage en slik reklamefilm for å selge sitt produkt? Eier man ingen skam? Noen må da underveis i produksjonen, ha stoppet opp og tenkt,- «vent nå litt, er dette det vi vil bli husket for?» Det verste å tenke på er faktisk at jeg sitter her å kritiserer markedsføringen av et produkt, mens de som selger produktet bare håver inn mer og mer penger! Jeg må nok innse det, det er vel meg det er feil med. Jeg forstår meg tydeligvis ikke spesielt godt på kvinner, og jeg forstår meg tydeligvis heller ikke spesielt godt på markedføring. Men det er greit, jeg har iallefall litt av æren i behold – det er mer enn de som har stått for produksjonen av reklamefilmene for denne og alle andre «feminin-hygiene» produkter.

ELLER,- vent nå litt. Jeg er mann, mens produktene brukes åpenbart av flest kvinner. Det er derfor naturlig at kvinner i hovedsak står for innkjøpet av disse produktene. Jeg er ingen ekspert på kvinner, men at de er forskjellige fra mannen – det er helt klart. Da er det vel også bare naturlig at de reagerer forskjellig på reklamefilmer enn mannen. Er det virkelig så enkelt? Er kvinnen så enkel? Kjøper kvinnen dette produktet i god tro at hun nå ikke vil trenge å henge opp ned om natta? Er mannen og kvinnen så forskjellige? Jeg tenker flaggermus guano, mens kvinnen tenker «nattlig lekkasje»!?

Noen har kanskje funnet oppskriften på hvordan selge et produkt til kvinner? Oppskriften er like genial som den er enkel: Lag en reklamefilm som er stikk motsatt av hva mannen mener er en reklamefilm verdt å betale for.

Det selges ca 160 milliarder av disse produktene til kvinner verden over, og jeg er helt 100% sikker på at i en lederstilling høyt oppe i alle disse «feminin-hygiene» bedriftene, sitter en ansvarlig mann og ler. Og han ler godt.

Jeg har begynt å lure litt. Hva er poenget med å skrive en blogg, som ingen andre vet om? Jeg mener, kaste bort time etter time med å skrive noe som ingen andre noen gang vil lese. Jeg tenkte faktisk på det rett etter jeg hadde postet forrige innlegg, da fikk jeg nemlig se nedi det ene hjørnet at jeg kunne dele innleggene mine på Facebook, Twitter, Nettby og Rss bare med et enkelt tastetrykk. Jeg tok meg selv i å trykke på linken der det stod Facebook. Det er jo lov å se.

Gleden var kortvarig da jeg fikk beskjed om at jeg måtte å logge meg inn, for å kunne dele med mine venner. Ikke kan jeg logge meg inn i boka, og i tillegg er jeg rimelig sikker på at jeg ikke har noen «venner» der inne heller. Ingenting skal liksom være lettvint,- et trykk og del med dine venner…..tull. Jaja jeg har iallefall fortalt Elisabeth, søstra mi og svoger om bloggen min, så det er sikkert tre stykk som vil lese den. Iallefall når jeg sier fra at jeg har skrevet en nytt innlegg jeg vil de skal lese.

Så var det innlegget da: De siste to dagene har gått med til å grave et hull i sanden. Det har vært forferdelig kjedelig. Spesielt kjipt er det å vite at jo lenger ned du graver jo mer sliten blir du, og den eneste «premien» du får er at det blir ennå høyere å løfta opp bøtta når den skal tømmes. I mitt tilfelle så kom i tillegg premien i form av bløt sand. Det vil si, den ble bløt når jeg kom langt ned, for der var det visst grunnvann, så ikke bare måtte jeg løfte bøtta høyere opp, men jeg fikk også gleden av å løfte bløt sand. Jeg prøvde å se på det som god trening, men etter x-antall timer og sår rygg, så var det ikke så mye motivasjon igjen. Bløt sand er tungt, og hullet ble ganske mye mindre enn planlagt.

Sitter på hytta med blant andre Facebook-kongen HP, og føler trangen til å legge meg til – komme snikende på. Jeg vet ikke om det er muligheten til å poke, gi roser, bamser, nysgjerrigheten, eller rett og slett bare kikkeren i meg som gjør at jeg er litt nærmere å lage en konto hver dag. Jeg tipper det er nysgjerrigheten, men tenk hvis det skulle vise seg at jeg har en underliggende trang til å kjøpe kosebamser på Internett! Tror nok Elisabeth hadde vært rimelig stolt, hadde jeg kjøpt kosebamser til ho for et par tusen kroner.

Nei, ingen facebook på meg i dag. Jeg kan ikke la meg knekke. Jeg har ikke akkurat vært veldig positiv til denne boken tidligere, så jeg vet jeg får høre det – skulle jeg gått på en smell. Det er strengt tatt ikke bare det, men jeg hadde ikke blitt veldig stolt av meg selv heller. Pokker,- at jeg ikke kan lære å holde kjeft. Hadde jeg bare latt folket holde på med sine sosiale nettverk, uten at jeg brydde meg, kunne kanskje jeg også vært en del av familien deres nå. Ikke kan jeg adde meg på Twitter heller, for jeg tror nok at jeg kan ha antydet i en samtale, at jeg mener «Twitter er djevelens (altså facebooks) høyre hånd.

Derfor blir det nå en blogg på meg. Det har jeg vel ikke sagt noe negativt om? Nei, tror ikke det, men jeg gjør vel et lite personlig sjumilssteg likevel. Å utlevere seg for «alle andre» har vel ikke vært min store fantasi tidligere, men jeg har jo etterhvert blitt en voksen mann, så mine innerste tanker er vel ikke lenger så skremmende som de engang var? Er de?  Jeg tror nok det fornuftige med en blog er at jeg kan beholde en liten del av verdighet, samtidig som jeg har en gigantisk oppslagstavle – mye større enn facebook sin iallefall. Jeg tror bloggen min skal være et korstog mot Facebook, Twitter og andre ting som jeg måtte mene er ødeleggende for samfunnet.

Kanskje det blir med dette ene innlegget, det vil jo tiden vise. Iallefall så fikk jeg bort den verste trangen til å registrere meg andre steder. Da er jeg klar for en ny vårdag i solen her på Søndre Sandøy.

Da hadde jeg min egen blogg. Kjekt å ha….. Da er det bare å vente på at den fylles opp.